Nå er minihuset vårt hjem.

Skitt pomfritt, vi bor i et hus som vi har bygga sjøl! Følelsen kan ikke beskrives. Huset er naturligvis mini. Bare se størrelsen i forhold til nøkkelen! (Synstolkning: leikenøkkelen er svær, huset er passelig.) Åpning, innflytting og opprydding var lykkelige begivenheter for oss. Fremdeles gjenstår noe arbeid. Det ville vært kjedelig å avslutte når det ble så gøy å holde på.

Åpning.

Svartlamon Hardkor under åpninga. Foto: Tobias Liljedahl.

På programmet for Svartlamodagen 2018 var blant annet offisiell åpning av vårt flyttbare hus samt den mest trivelige husrekka noensinne. Svartlamon Hardkor sang for de oppmøtte. Det var like rørende som alltid. I løpet av de neste par timene med åpent hus var hundrevis av glade mennesker innom. Yndlingsjournalisten vår har skrevet en kjempekoselig artikkel om Svartlamodagen. Les den eller vær kjip – fritt land! Adressa Pluss-artikkelen om oss kan du lese hvis du har penger. Nettutgava ligger her, og under er ei faksimile av forsida på mandagens papirutgave. (Ikke bli frista av tilbud på kyllingkjøttdeig!) I samme avis kan du forresten lese at jeg vil prioritere plass til folk foran bilparkering i byen. Tenke seg til!

Mens vi hadde åpent hus rulla alle våre timelapses fra husbygginga på stueveggen ved bruk av en lånt projektor. Den siste av dem var ikke lagt ut på det store internettet enda. Her er den. Først dekker vi veggene på baderommet med noe gammelt henta fra Hasselvika i januar og noe nytt kjøpt på butikken. Så legger vi noen korte bord mellom bjelkene over kjøkkenet. Disse hadde vi fått etter ei feilbestilling til Saxenborg gård. Deretter behandler vi gulvpanelet av furu med linoljevoks – hvitpigmentert på kjøkkenet, brunpigmentert på stua. Videre blir du vitne til at Ola Ravn setter inn hjemmesnekra kjøkkenskrog. Legg merke til at frontene er rester fra veggpanelet på baderommet. Det som henges opp på en del av veggene på kjøkkenet er noe helt tynt som vi fikk fra ei byggevareforretning etter at de hadde brukt det til innpakning.



Innflytting.

Åpninga sammenfalt med innflyttinga. Det var ikke tilfeldig. Vi sto på som noen tullinger den siste tida. På natta før åpninga fikk vi strøm fra solcellene på taket til belysning og vaffelsteiking. (Jeg må bare si det enda en gang: fantastisk mange takk til hjelperne våre! Og en ekstra takk til elektriker Jan som sto på fram til kl. 4 på morgenen!) Som en følge av at vi hadde det så travelt ble bloggen nedprioritert, men vi vil skrive flere innlegg etter hvert som at mer kommer på plass og vi bor oss inn i huset. I mellomtida kan dere følge #villved på Instagram hvor det dukker opp detaljer fra huset som i denne snutten:

Snart innflytting! Detaljarbeid her nå!

A post shared by Ola Ravn Hassel (@villravn) on

Opprydding.

Vi har prøvd å bruke mest mulig av materialene som vi hadde skaffa oss. Likevel genererte husbygginga en masse avfall. Det er synd. Alt som ble kjøpt nytt kom innpakka i plast som ikke egner seg til gjenbruk, men til en viss grad kan det gjenvinnes. Tidlig på mandag morgen kjørte vi derfor til Franzefoss på Lade med en fullasta tilhenger for å sortere avfallet i trevirke, papp, gips og plast. Vi leverte 300 kg totalt. Det føles godt at dette er rydda vekk fra uteplassen rundt huset, men vi som vokste opp med Kykelikokos veit jo at ingenting blir borte for godt.

Avfallssortertering.

Er du en mikrohusnerd?

I forrige blogginnlegg – for flere uker sia – skreiv vi om et mikrohusseminar arrangert av Husbanken. De inspirerende foredragene som fant sted på folkebiblioteket før omvisninga i nabolaget vårt er publisert nå. Bare følg disse lenkene:

Vegard Heide (12 minutt)

Ann Kristin Sivertsen (19 minutt)

Kathrine Standal (19 minutt)

Eli Støa (24 minutt)

Vegard Heide igjen (23 minutt)