Et år etter at vi starta å bygge hus.

Personlig for oss var fjoråret eventyrlig. Vi vil gi ei oppdatering nå et år etter at vi kunngjorde i vårt første blogginnlegg at vi skulle bygge oss et minihus. For å vise hvordan vi har det spilte vi inn en direktesendt video på Facebook. I månedene etter innflyttinga har vi gjort lite annet enn å nyte livet i minihus. Snart er vi klare til å fortsette.

Nå er minihuset vårt hjem.

Skitt pomfritt, vi bor i et hus som vi har bygga sjøl! Følelsen kan ikke beskrives. Huset er naturligvis mini. Bare se størrelsen i forhold til nøkkelen! (Synstolkning: leikenøkkelen er svær, huset er passelig.) Åpning, innflytting og opprydding var lykkelige begivenheter for oss. Fremdeles gjenstår noe arbeid. Det ville vært kjedelig å avslutte når det ble så gøy å holde på.

Det skjer ting!

Minihuset har fått tak og gulvbelegg, og det har fått innblåst cellulosefiber som isolerer. Husbanken har arrangert et fagseminar i Trondheim med befaring hos oss og naboene våre som bor i mikrohus. Vi synes det er kult at offentlig forvaltning vil følge med på utviklinga av alternative boformer. På Bakkefestivalen i morgen skal vi snakke litt om vår livsfilosofi og byggfilosofi.

Bilder fra Rikke.

Vegard og Henrik i Spætt fikk finansiert filmprosjektet om minihuset vårt, og Rikke ved Norsk Fotofagskole har levert fotoprosjektet om livet på Svartlamon. Vi ba om lov til å dele noen av bildene hennes fra snekring av vindu, installering av ovn med pipe, forkulling av kledningsbord og kledning av minihuset. La oss ta et skritt tilbake for å se på hvordan vi kom dit vi er nå.

Minihuset i rampelyset.

I løpet av de siste par ukene har det blitt publisert tre nye medieoppslag om minihuset vårt – et i fagtidsskriftet Byggmesteren, et i miljømagasinet Putsj og et i nettavisa trondheim24.no. Vi lenker til den digitale versjonen av samtlige tre i dette innlegget. Også tipser vi om Husbanken sitt fagseminar med befaring hos oss og naboene våre som bor i mikrohus på Svartlamon.

Minihuset kles.

Vi kler alle ytterveggene på minihuset med forkulla over- og underbord. Deretter kutter vi kledninga i bunnen, og så metter vi endene med rå linolje slik at den ikke vil ta opp vann når det regner. På underbordene er det høvla et spor som hjelper til å drenere vann og lufte bakhjørnene på overbordene. Ta en titt på detaljene så vel som helheten og fortell oss hva du synes!

Yakisugi (焼杉)

Yakisugi (焼杉) er en japansk håndverkstradisjon som går ut på å forkulle treverk for å gi det lengre holdbarhet og for å gjøre det mindre brennbart. Yaki (焼) betyr å brenne. Sugi (杉) betyr japanseder. Metoden er også kjent som shō sugi ban (焼杉板). På norsk kaller vi den karbonisering eller forkulling av treverk. Denne metoden bruker vi på kledninga til minihuset vårt.

Røyk i pipa.

Vi har tilbragt våre første netter inne i minihuset, liggende på gulvet foran en nyinstallert ovn i støpejern med varmelagrende klebersteinplater utapå som blir vår primære varmekilde. Det har vært røyk i pipa allerede, men da fyrte vi for kråka. Trefiberisolasjonen er bare så vidt påbegynt. Først om noen uker, når all trefiberisolasjonen er blåst inn, vil huset holde på varmen fra ovnen.

Hus med hems.

Vår kjære byggmester Ola Ravn er ikke lenger pjusk, så vi bygger hus fra tidlig til seint hver dag igjen. Dere finner oss på tomta ved ReMidaplassen. Ettersom sprengkulda har gitt seg er det nå mer behagelig å arbeide utendørs. Det passa bra da vi akkurat ble ferdige på verkstedet for ei stund. Nå har vi jaggu en hems! På den blir det til slutt både soverom og teknisk rom.

På verkstedet i sprengkulda.

Under sprengkulda har vi jobba mest mulig inne på verkstedet. Her var det nok å gjøre. Ola Ravn laga to vindu fra bunnen av  – et i malmfuru og et i aldersved av gran – ved bruk av tradisjonelle teknikker. Hvem gjør sånt? Jo, mannen min! Nå har han dessverre blitt pjusk, og vi har innsett at vi kanskje blir ferdig med huset i april, men det får så være.

Mester i tømrerfaget!

Etter en høytidelig seremoni forrige lørdag kan snekkeren vår skilte med ny tittel – mester i tømrerfaget. Dette har han oppnådd bare et par år etter at han fikk svennebrevet. For øvrig har mye blitt gjort etter mønsåskanna, men dette er naturligvis mindre synlig. For å få det med deg må du nesten se timelapse. I dag publiserer vi to som viser arbeid med innvendige vegger og hems.

Fotoprosjekt og filmprosjekt!

To faser av byggeprosessen er fullført, og den tredje er påbegynt. Første fase var reisverk. Andre fase var tett hus. Tredje fase er hems og innvendige vegger. Mens vi jobber med dette har noen filmskapere fra Spætt og en student ved Norsk Fotofagskole uavhengig av hverandre tatt initiativ til spennende medieprosjekt som omhandler minihuset vårt.

Sånn bor vi under byggeperioden.

Når vi flytter inn i det flyttbare minihuset har vi allerede prøvd ut flere alternative boformer. Gjennom et halvår i fjor bodde Ola Ravn i en lavvo i Trollamarka, i ferier har vi pleid å sove i varebilen, og nylig ble vi samboere i ei campingvogn som står like ved byggetomta vår på Svartlamon. Vi har vært lykkelige overalt. Samtidig er vi svært motiverte til husbygging.

Ingen fest er som mønsåskanne.

Tenk det. Vi la undergulvet like før forrige helg og allerede på ukas andre dag var mønsåsen oppe! Mønsåsen er den aller øverste bjelken på huset. Fra gammelt av ble dette markert ved at byggherren arrangerte en fest kalt mønsåskanne for bygningsarbeiderne. Vår versjon av ei mønsåskanne ble at byggmesteren spanderte øl på Ramp.

TGIF-GIF.

Thank God it's Friday, sier arbeidsfolk. Vi har limt og hamra fast planker som da ble undergulvet vårt. Etter fredagstacoen laga Ola Ravn og jeg en GIF med bilder fra arbeidsdagen. Lakitu er med, Yoshi er med, vi er med, Emil er med, og Mario er med. Vil du være med, så heng på! Denne fredagen opplevde vi også å få mye oppmerksomhet og mange forespørsler etter flott medieomtale.

Timelapse: bjelkelag og stubbeloft.

Vi er glade for å kunne vise dere alle hvordan økohuset blir til i en timelapse. Første steg var å montere de store bærebjelkene i limtre. Disse kalles dragere. Neste steg var å montere bjelkesko og gulvbjelker. Mellom gulvbjelkene la vi inn trefiberplater og festa dem med lekter. Det er dette som utgjør stubbeloftet.

Hektisk oppstart.

Endelig fant jeg tid til å skrive et innlegg! Oppstarten av minihusbygginga ble et res for å få grunnarbeidet ferdig til dagen vi venta materialleveranse. Etter mye besvær med tjue centimeter djup tele klarte vi det til slutt med hjelp fra gode venner. Tomta er senka, vannsystemet er nedgravd og fundamentet er på plass. Det er nå moroa starter, sier byggmester Hassel som allerede er i full sving her.

Vi bygger oss et minihus!

Vi skal bygge oss et minihus som også er et økohus. Huset bygges på Svartlamon som er et byøkologisk forsøksområde i Trondheim. Dette blir et slags pilotprosjekt som vi skal bo i sjøl. Etter ei tid vil vi forhåpentligvis kunne hjelpe andre å gjøre det samme. Vårt ønske er å vise at minihus kan være et reelt alternativ for folk som vil bo nøkternt. Så får vi se hvordan det går.